• bilde_1318156026.jpg
  • IMG_5707_1346156002.jpg
  • Snipe55_2_1378192350.jpg
  • Snipe59_2_1378160675.jpg
  • Snipetorp_1243290387.jpg

Nyheter

  • Bli medlem

    Alle som har fått Snipetorp Posten i postkassen, både huseiere og leietaker, er velkommen til å...

  • CONTAINERE 19.-24.APRIL

    Vi bor i et historisk område som både Skien kommune og velforeningen har brukt store ressurser på...

  • Snipetorpmarken 2018

    Søndag 26. august 2018 blir det på nytt kremmere, musikanter, gjøglere, velbeboere og ikke minst...

  • Ny leder i Velforeningen

    På årsmøtet den 26.02 ble Anette Srorli Andersen valgt til ny leder av Velforeningen. Under Menyen...

  • Årsmøte 2018

    Årsmøte for 2017 blir avholdt på Bloms Minde, mandag 26.02.2018 kl. 19:00   Innkalling og dagsorden...

Skiens mest berømte person er dikteren Henrik Ibsen. Ibsen tilbrakte sin barndom i Skien og hans familie bodde en kort perioden i Snipetorpgate 27.

Tidspunktet for når familien Ibsen flyttet fra Venstøp til Snipetorp er ennå ikke klarlagt. I intervjuer av Henrik Ibsens barndomsvenner fremgår det dels at han flyttet direkte fra Venstøp til Grimstad, dels at han bodde i Snipetorp før utreisen.

Det vi vet helt sikkert, er at Henrik Ibsens familie ble boende i Snipetorp frem til 1865.

Under den store bybrannen i 1886 ble bydelen Snipetorp spart for flammene. Bygningene her ble reist etter brannen i 1777. Med utspring i Telemarksgaten snor Snipetorpgaten seg oppover i høyden med terrasser og bratte skrenter. De eldste borgerhusene har stramme og regelbundne fasader og bak åpner det seg et mylder av uthusbygninger med svalganger, boder og bakhager.

Denne bydelen i Skien er det eneste sammenhengende miljøet som er igjen av Henrik Ibsens fødeby. Dr. phil. Harry Fett karakteriserte Snipetorp slik i 1951: "Snipetorpgaten er ikke bare et særpreget bymiljø knyttet til et verdensnavn. Borgerlighetens første tid avspeiles i denne gaten klarere enn man finner det noe annet sted."

Snipetorpgaten nr. 27 har hatt leiligheter i både første og annen etasje. Hovedbygningen og bryggerhuset har solide konstruksjoner og håndverksmessige kvaliteter, mens den lange uthusfløyen er langt mer primitiv med dårlig fundamentering og et mylder av glugger, dører og paneler. Det kan være denne Knud Ibsen fikk tillatelse til å oppføre i 1846.